Beta-alanin er et populært kosttilskudd blant både idrettsutøvere og mosjonister som ønsker å forbedre prestasjonene sine. Men hva er egentlig beta-alanin, og har det noen faktisk effekt?
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva forskningen sier om beta-alanin, hvordan det fungerer i kroppen, og hvem som kan ha nytte av tilskuddet.
Kortversjonen

- Hva er beta-alanin?
- Ikke-essensiell aminosyre som produseres naturlig i kroppen.
- Kombineres med histidin for å danne karnosin, som fungerer som en pH-buffer i musklene.
- Hvordan virker beta-alanin?
- Øker karnosin-nivåene i musklene med opptil 80 %.
- Karnosin reduserer syrenivået i musklene under trening, noe som bidrar til mindre utmattelse.
- Fordeler med beta-alanin
- Økt treningskapasitet: Spesielt effektiv ved høyintensiv trening som varer mellom 1-4 minutter.
- Forlenger tid til utmattelse: Studier viser opptil 13-14 % forbedring i utholdenhet.
- Potensielt økt muskelmasse: Gjennom større treningsvolum.
- Effektiv bruk
- Dosering: Anbefalt 2-5 gram daglig, gjerne i mindre doser for å unngå prikking i huden.
- Kombinasjoner: Kan brukes sammen med kreatin og natriumbikarbonat for økt effekt.
- Risiko og bivirkninger
- Vanlig bivirkning: Parestesi (prikking i huden).
- Trygghet: Ingen alvorlige bivirkninger kjent, men langtidseffekter er ikke fullt utforsket.
- Konklusjon
- Effektiv for høyintensiv trening, men ikke nødvendigvis for trening under 60 sekunder.
- Passer best for erfarne utøvere som ønsker å øke treningsvolum eller prestasjon.
Hva er beta-alanin?
Beta-alanin er en ikke-essensiell aminosyre som kroppen produserer naturlig. I motsetning til de fleste andre aminosyrer, brukes ikke beta-alanin til å bygge proteiner. I stedet kombineres det med aminosyren histidin for å danne karnosin, et stoff som lagres i skjelettmuskulaturen.
Karnosin fungerer som en pH-buffer i musklene, noe som betyr at det bidrar til å redusere opphopningen av syre under høyintensiv trening. Dette kan hjelpe musklene med å opprettholde ytelsen over lengre tid før de blir slitne.
Hvordan fungerer beta-alanin?
Når du trener intensivt, brytes glukose ned gjennom en prosess kalt glykolyse, som produserer melkesyre. Melkesyre konverteres deretter til laktat, og i denne prosessen dannes hydrogenioner (H+). Disse ionene senker pH-verdien i musklene, noe som gjør dem mer sure og fører til tretthet.
Karnosin, som dannes ved hjelp av beta-alanin, fungerer som en buffer som reduserer syrenivået i musklene. Dette bidrar til å opprettholde muskelens evne til å trekke seg sammen, noe som betyr at du kan trene hardere og lengre før du blir sliten (Hobson et al., 2012).
Dokumenterte effekter av beta-alanin
Forskning viser at beta-alanin kan ha flere fordeler, spesielt i forbindelse med høyintensiv trening. En meta-analyse av 15 studier konkluderte med at beta-alanin kan forbedre ytelsen med i gjennomsnitt 2,85 % under treningsøkter som varer mellom 1 og 4 minutter (Hobson et al., 2012).
Studier har også vist at:
- Økt tid til utmattelse: En studie fant at syklister som tok beta-alanin i fire uker, økte den totale mengden arbeid de klarte å gjennomføre med 13 %, med en ytterligere økning på 3,2 % etter ti uker (Saunders et al., 2017).
- Forbedret ytelse i korte, intense økter: Beta-alanin har vist seg å øke tiden til utmattelse i øvelser som varer mellom ett til flere minutter, som høyintensiv intervalltrening (HIIT) og sprintøvelser (Hill et al., 2007).
Hvem kan ha nytte av beta-alanin?
Beta-alanin er mest effektivt for utøvere som driver med høyintensiv trening, spesielt når treningsøktene varer mellom 60 sekunder og 4 minutter. Dette inkluderer aktiviteter som:
- Intervalltrening (HIIT)
- Sprinting og løping
- Vektløfting
- Roing
For utholdenhetsutøvere kan beta-alanin også være nyttig når treningsøktene inkluderer korte, intense spurter eller intervaller.
Mulige bivirkninger og sikkerhet
Beta-alanin anses generelt som trygt, men kan i høye doser føre til en midlertidig kriblende følelse i huden, kjent som parestesi. Dette er ikke farlig, men kan oppleves som ubehagelig. Ved å dele opp dosene i mindre mengder gjennom dagen kan du redusere risikoen for dette.
Det er også verdt å merke seg at beta-alanin kan redusere nivåene av aminosyren taurin i kroppen, da de konkurrerer om samme opptaksmekanismer. Dette er imidlertid sjelden et problem for de fleste.
Anbefalt dosering
Den anbefalte dosen av beta-alanin er 2–5 gram per dag. For optimal effekt bør du ta beta-alanin sammen med et måltid. Studier har vist at nivåene av karnosin i musklene kan øke med opptil 80 % etter 4–10 uker med tilskudd (Hill et al., 2007).
Konklusjon: Er beta-alanin verdt det?
Beta-alanin kan gi en reell fordel for idrettsutøvere og mosjonister som trener med høy intensitet. Tilskuddet ser ut til å forbedre treningskapasiteten, øke utholdenheten og muligens hjelpe med å bygge muskelmasse. For de fleste vil fordelene merkes best under øvelser som varer mellom 60 sekunder og 4 minutter.
Samtidig er det viktig å huske at beta-alanin ikke er en mirakelkur. Hvis kosthold, søvn og generell treningsstruktur ikke er optimal, vil ikke tilskuddet alene gi store resultater. Som med alle kosttilskudd er det lurt å konsultere en fagperson før du begynner med beta-alanin, spesielt hvis du har underliggende helseproblemer eller tar andre medisiner.
Referanser
- Hobson, R. M., et al. (2012). «Effects of beta-alanine supplementation on performance and body composition: a review of the literature.» Journal of Strength and Conditioning Research.
- Saunders, B., et al. (2017). «β-Alanine supplementation improves exercise performance: a meta-analysis.» Amino Acids.
- Hill, C. A., et al. (2007). «Influence of beta-alanine supplementation on skeletal muscle carnosine concentrations and high-intensity cycling capacity.» Amino Acids.